Sesongbasert måltidsplanlegging betyr at vi planlegger måltider ut ifra hva som vokser i løpet av en bestemt sesong, og har fokus på hva som vokser i ditt område til hvilken tid
SPØRSMÅL: Er alle matvarer sesongavhengige? A) Nei B) Ja
Explanation. Nowadays we can buy and eat a wide variety of foods all year around because a) foods can be transported around the world on lorries, boats and even planes and b) farms use large greenhouses to control the temperature and create perfect growing conditions. Thus, tropical fruits can come from places with hot climates like Asia, Latin America, and Africa.
However, some foods are not seasonal. Meat and dairy can be produced all year around. Cows are milked and chickens produce eggs from January all the way to December.
SPØRSMÅL: Den eneste grunnen til å spise lokal mat er for å spare penger. A) Usant B) Sant
Explanation: It is true that the longer food travels from the farm or food industry to the grocery store, the higher the cost for the families – as food grown locally in-season is tastier and cheaper to buy. However, there are other reasons to prefer seasonal food.
Når du lager din egen måltidsplan for en sesong, kan planen overføres til neste måned eller sesong og tilpasses sesongen eller oppskrifter som passer til en sesong eller måned.
Alle familier bør kjenne til hvilke matvarer, spesielt fersk frukt og grønnsaker, som er i sesong om våren, sommeren, høst og vinter, eller i alle måneder, i sitt land eller region, siden værforhold varierer rundt om i verden og det samme gjelder for når sesongvarer produseres.
Her følger flere nasjoners oversikter for sesongvarer:
SPØRSMÅL: Er det mulig å spise kun sesongvarer?
Enkelte land har deltatt i ulike prosjekter som har mål om å fremme forbruket av sesongvarer og lokal mat, og på denne måten redusere den miljømessige belastningen som folks kosthold utgjør. Eksempler er «Fife Diet» i Skottland, «100-Mile Diet» i Canada, og et nordisk kosthold. Det har blitt gjort forsøk på å kun spise lokalt produserte matvarer i et helt år – faktisk var det slik «100-Mile Diet» ble startet. Et par i Canada ville se om det var mulig å kun konsumere mat som ble produsert innenfor en radius av 100 miles (160 km) fra Vancouver. Riktignok klarte paret å gjennomføre dette målet, men de uttalte at tiden det tok å tilberede maten var meget tidskrevende og omfattende, og sammenlignet det med en deltidsjobb. De forklarte også hvor vanskelig det var å spise variert og opprettholde et balansert kosthold gjennom hele året. Det er en ekstrem, dog interessant, tilnærming til å spise etter sesongen, men den kan tjene til å identifisere noen av barrierene som kan dukke opp og som må tas hensyn til ved implementering av en slik praksis.