Definisjon:
Fire komponenter er blitt rapportert som grunnleggende for empowerment som prosess: 1) pasientens forståelse av egen rolle; 2) tilstrekkelig tilgang til kunnskap hos pasienter for å kunne aktivt delta i kontakten med tilbyder av helsetjenester; 3) pasientferdigheter; og 4) et miljø som legger til rette for empowerment. Ut ifra disse fire komponentene kan empowerment defineres som:
«En prosess der pasienter oppnår en forståelse for sin egen rolle, og oppnår kunnskaper og ferdigheter gjennom sin helsetjenesteyter for å utføre oppgaver i et miljø som anerkjenner samfunnsmessige og kulturelle forskjeller og oppmuntrer til pasientdeltakelse.»
I helsesektoren har normen vært at legens råd bør mottas og følges, men i praksis fungerer ikke dette alltid. Det har pågått en omfattende utvikling innen helseprofesjoner for å oppnå atferdsendringer gjennom en pasientsentrert tilnærming og forsterkning av legens budskap. For å jobbe profesjonelt med empowerment må man klare å få pasienten til å overkomme følelser av hjelpeløshet og mangel på påvirkning, samt å anerkjenne og benytte de ressursene de har. Empowerment gjør pasienter i stand til å representere egne interesser på en ansvarlig og selvstendig måte i kraft av egen autoritet. Det kan hjelpe dem i prosessen med å bli sterkere og få mer selvtillit til at de klarer å ta styringen over sitt eget liv.
Så og si alle mennesker opplever å være pasienter på et tidspunkt i livet. For å oppnå et bedre helseutfall er det avgjørende å forbedre individets evner til å forstå og håndtere egen helse og sykdom gjennom kontakten med ulike helsepersonell samt det å orientere seg i et omfattende helsesystem.
Hvordan hjelpe individer med å anvende kunnskap i sitt eget hverdagsliv med hensyn til: