Tema 4 SMART-mål, egnet belønning, selvovervåkning og positiv tilbakemelding
- Specific (spesifikk): Klart definert, tydelig og utvetydig
- Measurable (målbar): Med spesifikke kriterier som måler fremgangen mot oppnåelsen av målet
- Achievable (oppnåelig): Oppnåelig og ikke umulig å oppnå
- Realistic (realistisk): Innenfor rekkevidde, realistisk, og relevant for din livshensikt
- Timely (tidsberammet): Med en klart definert tidslinje, inkludert en startdato og sluttdato. Hensikten er å gjøre målene mer gjeldende.
This Photo by Unknown Author is licensed under CC BY
velg blant ulike mål eller sett dine egne mål
En 4-stegs metode for å bestemme mål i CBT
- Belønningen gis konsekvent og er forutsigbar.
- Ros skal alltid inngå som en del av belønningen.
- Pass på at barnet ønsker og liker belønningen.
- Bruk ulike belønninger ettersom de kan miste sin effekt.
- Belønningen må fortjenes – den kommer etter en positiv atferd.
- Definer atferden – vær beskrivende (for eksempel: «Takk for at du gjorde leksene rett etter du kom hjem fra skolen.)
- Gi belønninger jevnlig.
- Hold tilbake belønningen for feilaktig atferd.
- Pass på at du styrer barnets tilgang til belønningen.
- Belønn atferd som er i nærheten av atferdsmålet – det er også viktig å belønne for innsatsen.
- Gi alderstilpassede belønninger.
Belønning for å fremme sunn spising. Hva foreldre bør gjøre og hva de bør unngå:
- Verbale og ikke-materielle belønninger;
- Små heller enn store belønninger;
- Belønn kvalitet, og ikke kvantitet (med andre ord, gi belønning når barnet prøvde å spise belgfrukter selv om de ikke spiste opp alt på fatet);
- Belønning som ikke er mat (for eksempel «Når du har spist opp maten din, skal vi dra til parken for å leke» i stedet for «Når du har spist opp maten din, får du sjokolade»);
- Ingen straff (for eksempel «Hvis du ikke spiser opp grønnsakene, får du ikke se på TV», eller «Hvis du ikke spiser opp all maten, får du ikke dra for å leke»);
- Ingen blandede budskaper (det vil si at vi ikke bruker usunn mat eller usunn atferd som belønning, siden barn automatisk vil anse slike former for atferd som positiv).
This Photo by Unknown Author is licensed under CC BY-SA-NC
- Selvovervåkning kan brukes til å registrere vaner, atferd og/eller tanker knyttet til kosthold.
- Ved hjelp av selvovervåkning kan barnet få en forståelse for egen atferd, avgjøre hvilke parametere han eller hun ønsker å endre på, identifisere problemområder i kostholdsrelatert atferd, høyrisikosituasjoner, negative budskaper, samt å ta bevisste valg for å styre matinntak og overvåke egen fremgang.
- Matdagbok kan brukes som et verktøy i selvovervåkningen.
- Familier bør instrueres til å samarbeide med barna om å føre dagbok over mat, fysisk aktivitet og/eller stillesittende aktivitet på en daglig basis, til å begynne med kun 1 eller 2 atferdsmål som kan økes til flere etter at selvovervåkningsrutinen har blitt etablert.
- For å opprettholde overvåkningen må foreldre oppmuntre barn på en måte som ikke er dømmende ved å minne dem å skrive ned målatferden flere ganger i løpet av dagen og gjennomgå dagboka sammen med barna mot slutten av dagen.
- Målene for atferdsendring bør oppnås små trinn om gangen.
- Målene bør være utvetydige og oppnåelige, og bør gjennomgås rutinemessig.
These Photos by Unknown Author are licensed under CC BY-SA
- Tilbakemelding (hvordan barnet presterte) på subjektiv eller objektiv informasjon, observasjoner eller målinger (kostholdvaner og annen atferd) er viktig.
- Tilbakemelding forsterker barnets engasjement og bistår i måloppnåelsen.
- For å lykkes er det viktig å fokusere på positiv tilbakemelding, som det å trekke frem og oppmuntre positiv atferd, og ignorere eller positivt kommentere det som bør endres.
- Foreldre frarådes å bruke mat både som belønning (som å feire med iskrem eller å dra ut og spise) og som straff (begrense mat på grunn av dårlig oppførsel).
