Tema 4 Rollen til media, markedsføring og Internett
Eksponering av bruk av skjerm fører til fedme hos barn og ungdommer gjennom ulike mekanismer:
- Økt grad av spising i forbindelse med skjermbruk: barn har en tendens til å konsumere mer energirik snacks og drikke
- Tar opp tiden for fysisk aktivitet
- Eksponering for markedsføring for kaloririk mat og drikke med få næringsstoffer
- Redusert søvnvarighet: forårsaker endringer i appetittregulerende hormoner, kan påvirke barn til å velge å konsumere kaloririke matvarer i større grad og næringsrike matvarer i mindre grad; kan føre til mer småspising mellom måltider.
Barn bruker mer og mer tid foran datamaskiner, med videospill, nettbrett og smarttelefoner
Nye medier kan anvendes for å forebygge og redusere fedme:
- Aktive videospill kan øke fysisk aktivitet.
- Positive budskap og et fravær av stigmatisering øker sannsynligheten for at mennesker går til det skrittet å gjennomføre sunne atferdsendringer
- Nyhetsreportasjer som vinkler fedme i en samfunnsmessig, heller enn individuell kontekst, fører til økt deltakelse i og støtte til både samfunnsmessige og personlige tiltak.
- Budskap om helsekonsekvenser har generelt sett størst effekt sammenlignet med andre typer budskap.
En case studie om reklame for mat og drikke i videoer rettet mot barn på sosiale medier»
SocialBlade.com, en nettside som analyserer sosiale medier, ble brukt til å identifisere de mest populære YouTube-videoene (n = 250) som er rettet mot barn. Reklame som dukket opp i forbindelse med visningen av disse videoene ble registrert og analysert for type produkt som ble fremmet og reklameformat (video vs. reklamestripe). Reklame for mat og drikke ble ytterligere kodet ut ifra matkategorier og overtalende markedsføringsteknikker som ble benyttet.
Resultater:
Totalt ble 187 reklamer vist i forbindelse med de utvalgte videoene. Reklame for mat og drikke hadde hyppigst forekomst med 38 % (n = 71), hvorav 56,3 % (n = 40) fremmet matvarer som ikke er basismatvarer. Reklame for slike matvarer var oftere i videoform enn som en reklamestripe. Blant reklame som fremmet matvarer som ikke er basismatvarer var de hyppigst brukte overtalelsesteknikkene i markedsføringen å appellere til smaken (42,3 %), unikhet/nyhet (32,4 %), bruk av animasjoner (22,5 %), appellere til moro (22,5 %), bruk av karakterer fra kampanjer (15,5 %), pris (12,7 %), og helse- og ernæringsfordeler (8,5 %).
Blant reklame for mat og drikke som oftest dukket opp (som reflekterer generelle trender i TV-reklamer), fremmet mer enn halvparten usunne matvarer eller matvarer som ikke er basismatvarer. Reklame for usunn mat kom i større grad i form av fristende reklameformater sammenlignet med reklame for annen type mat. Derfor bør retningslinjer for markedsføring av matvarer utvides til også å gjelde nettbasert innhold.