Tema 4 Endring i helseatferd og veiledning trinn for trinn
Hva er egentlig veiledning?
Det er stor forskjell mellom en profesjonell veileder og en person som benytter veiledningsferdigheter. En profesjonell veileder er en høyt utdannet og godt kvalifisert rådgiver som bruker en rekke forskjellige tilnærminger i rådgivningen.
Dermed kan veiledning sies å være:
- Prosessen som oppstår når en person og en veileder setter av tid til å utforske utfordringer, som for eksempel stressende eller emosjonelle følelser hos personen.
- Å hjelpe personen med å se ting mer klart, muligens fra et annet perspektiv. Dette kan gjøre personen i stand til å fokusere på følelser, erfaringer eller atferd med et mål om å legge til rette for en positiv endring.
- Et tillitsbasert forhold. Fortrolighet er grunnleggende for en vellykket veiledning.
This Photo by Unknown Author is licensed under CC BY-NC
Veiledning er IKKE . . .
- å gi råd
- dømmende
- å prøve å nøste opp i problemene til personen
- å forvente eller oppmuntre en person på en måte som ligner veilederens egen atferd i møte med et lignende problem i sitt eget liv
- å bli følelsesmessig involvert i personen
- å se på personens problemer fra helsepersonellets perspektiv og ut ifra eget verdisystem.
Hva kreves for å få til en vellykket endring i helseatferd med veiledning?
En intervensjon knyttet til kosthold må følge en spesifikk struktur med det mål å:
- utveksle informasjon
- redusere motstand
- bygge opp mestringstro
Den følgende figuren oppsummerer de ulike stadiene i veiledning for endring i helseatferd.
Klikk på boksene nedenfor for å lære mer
På dette stadiet skapes en «varm» atmosfære mellom personen og helsepersonellet. Den overordnede hensikten med veiledningen defineres og partene kommer til enighet om rammene til samarbeidet. For å opprette et god relasjon må tre betingelser imøtekommes:
- Empati: helsepersonell oppfatter de spesifikke følelsene og personlige meningene til personen og kommuniserer denne forståelsen til individet på en aksepterende måte.
- Genuinitet: Her refereres det til helsepersonellets mentale innstilling. Det betyr at helsepersonellet kan relatere seg til individet som et medmenneske heller enn som terapeut. Derfor må helsepersonellet te seg på en måte som er passende, spontan, mottakelig, konsekvent og avslappet.
- Ubetinget omsorg: Dette krever aksept fra individets side. For å oppnå dette kan helsepersonellet benytte ikke-verbale teknikker som smil, toneleie, ansiktsuttrykk osv.
Dette stadiet går lenger enn individets generelle vurderinger av helse, kosthold og livsstil, til å rette fokus mot individets kunnskaper om ernæring og vektrelaterte anliggender, så vel som tidligere relevante erfaringer.
- Kommunikasjonsverktøy: åpne spørsmål, refleksjoner
SMART-målene er:
- Specific (spesifikk): Klart definert, tydelig og utvetydig
- Measurable (målbar): Med spesifikke kriterier som måler fremgangen mot oppnåelsen av målet
- Achievable (oppnåelig): Oppnåelig og ikke umulig å oppnå
- Realistic (realistisk): Innenfor rekkevidde, realistisk, og relevant for din livshensikt
- Timely (tidsberammet): Med en klart definert tidslinje, inkludert en startdato og sluttdato. Hensikten er å gjøre målene mer gjeldende.



Helsepersonell kan overvåke personen enten gjennom evalueringsøkter eller støtteøkter. Støtteøkter kan gjennomføres på en månedlig basis eller enda sjeldnere over tid, slik at personen «avvennes» fra helsepersonellet når hoveddelen av intervensjonen er gjennomført.
