Tema 3 Skole: Påvirkning fra lærere og skolemat
Barn tilbringer en vesentlig del av tiden på skolen
Temaer relatert til skolehverdagen:
- Tilgjengelighet av fersk frukt
- Søtsaker
- Sukkerholdige leskedrikker
- Salgsautomater
- Lekeområde i skolegården og varighet av gymtimer (median varighet er kun 60 minutter)
Mellommåltider utover fersk frukt er vanligvis ikke tilgjengelig ved skoler i de fleste land.
Økonomisk dårlig stilte skoler med lave akademiske prestasjoner er forbundet med en høyere risiko for fedme.
Enkelte skoleintervensjoner knyttet til ernæring og fysisk aktivitet har vist økning i fysisk aktivitet, forbedret kosthold og en nedgang i tilfeller av fedme. Det er tydelig at fedmeforebyggende programmer ved skoler kan ha en positiv innvirkning på atferd hos barn og ungdommer.
- Kroppen trenger karbohydrater (sukker), fett og natrium, men dette bør inntas i moderate mengder, ettersom et for høyt inntak kan føre til unødvendig vektøkning og andre helseproblemer.
- Det er gjerne behovet for fett, sukker og natrium som blir dekket i overdreven grad.
- I denne alderen begynner barn på skolen og får så smått flere valgmuligheter når det gjelder hva de skal spise, spesielt om de selv kjøper maten i skolekantina. Kaker, godteri, potetgull og annen snacks kan bli en fast del av lunsjen på skolen.
- Å være med å smøre matpakka, eller gå gjennom lunsjmenyen med barnet og oppmuntre det til å foreta sunnere valg kan bidra til å holde en stø kurs videre.
- Når puberteten gjør seg gjeldende, trenger unge mennesker mer kalorier. Dessverre for noen kommer disse ekstra kaloriene fra hurtigmat eller gatekjøkkenmat med liten næringsverdi.
- Kalsiumbehovet øker som følge av at mesteparten av beinmassen bygges opp i løpet av denne perioden
- Kjønn kan spille en rolle for om individer trenger et spesifikt næringsstoff. For eksempel trenger jenter i tenårene mer jern enn gutter for å erstatte det som går tapt i menstruasjonen, og gutter trenger noe mer proteiner enn jenter.
- Noen ungdommer går den andre veien, og begrenser mengder kalorier, fett eller karbohydrater. I løpet av puberteten blir barn bevisste over sin egen vekt og sitt eget kroppsbilde, og for enkelte kan dette føre til spiseforstyrrelser eller andre former for usunn atferd.
Det kan være en pågående kamp å få barnet til å spise sunt, men det er en kamp som er verdt å ta.