Tema 3 Helsekompetanse (Health Literacy)
Definisjon:
En delt funksjon av individuelle og sosiale faktorer
Individuell kompetanse:
«Et individs evne til å forstå og handle ut i fra helseinformasjon» I hvilken grad individer har evnen til å: Finne, kommunisere, evaluere, forstå og anvende helseinformasjon for å foreta avgjørelser vedrørende helse
Sosial kompetanse:
«Evner som kreves hos et individ for å kunne finne frem og fungere effektivt innenfor et omsorgsmiljø»
Helsekompetanse («Health Literacy») er relevant for alle som har å gjøre med helsefremming, sykdomsforebygging og tidlig screening, behandling og opprettholdelse av helse, samt utvikling av retningslinjer.
Ferdigheter innen helsekompetanse trengs til bruk i dialog og samtaler, for å lese helseinformasjon, tolke oversikter, foreta avgjørelser om deltakelse i forskningsstudier og i bruken av medisinske verktøy i personlig og uformell omsorg . F.eks. bruk av PEF-måler eller termometer – for å beregne tidsskjema og dosering av medikamenter, eller ved avstemninger knyttet til spørsmål om helse og miljø.
En lav grad av helsekompetanse er forbundet med dårlig helse og dårligere anvendelse av helseressurser, spesielt når det gjelder kroniske tilstander og sykdommer. Det er ikke uvanlig at individer har lav helsekompetanse, men de individene kan være skjult i befolkningen. Mange vil ikke innrømme at de opplever vanskeligheter i forbindelse med egen helsekompetanse av frykt for å bli stigmatisert, for å bli ansett som dumme eller i tilfelle det vil ha en negativ innvirkning på relasjonen til helsepersonell. Helsekommunikasjon kan også anvendes for å forbedre helsekompetanse.
Source: Unknown, licenced under CC BY