Tema 2 Helsekommunikasjon
Definisjon:
| «Helsekommunikasjon er læren om og kunsten å benytte kommunikasjon for å fremme helse og velvære hos individer og befolkninger» |
- Selv om lignende kommunikasjonsstrategier hadde blitt praktisert uformelt i årevis, ble begrepet «helsekommunikasjon» offisielt først tatt i bruk i 1975 av «International Communication Association».
- Kommunikasjon er en viktig del av alt arbeid som involverer utførelsen, innhentingen og videreformidlingen av informasjon om helse og helsetjenester, og er en forutsetning for å omsette idealer om demokrati og deltakelse i helsesektoren til handling.
- Helsekommunikasjon er et studiefelt som utforsker hvordan bruken av ulike kommunikasjonsstrategier kan holde folk informert om egen helse samt å påvirke atferden sin for å leve et sunnere liv.
- Man må huske at sosiale nettverk og mellommenneskelige forhold også er viktige for forståelsen av helseatferd, holdninger og kunnskap.
- Helsekommunikasjon kan være at helsetilbydere diskuterer informasjon med pasienter, representanter fra helsevesenet som holder offentlige møter, frivillige organisasjoner som er vertskap for et forum eller myndighetsorganer som avholder pressekonferanser. Det siste kommer i form av ulike medier (som avisartikler, videoer, brosjyrer og utdanningsarrangementer) og leveres på ulike plattformer (som sosiale medier, radio, nettsider, TV).
Historisk har kommunikasjonsmodellen vært lineær med en avsender, budskap og mottaker. Ved å legge til forståelse og tilbakemelding innebærer det en toveis- eller flerveis-kommunikasjon. Denne sykliske prosessen involverer en rekke handlinger. Handlingene går i flere retninger idet den generelle befolkningen aktivt oppsøker informasjon fra formater som er tilgjengelig i den umiddelbare nærhet, som for eksempel internett. På dette grunnlaget har det blitt utviklet en kommunikasjonsmodell som ikke lenger er ekspertdrevet som går ovenfra og ned, men er en ikke-hierarkisk, horisontal form for kommunikasjon.
Denne modellen kan være ekspertdrevet og gå ovenfra og ned, men kan også være brukerdrevet og gå nedenfra og opp, så vel som å dele informasjon horisontalt.
Effektiv helsekommunikasjon må innebære en aktiv samarbeidstransaksjon mellom avsender og mottaker.
Helsekommunikasjon er et tverrfaglig studiefelt og praksisområde som anvender forskning fra kommunikasjon, strategi, teori og kreativitet for å fremme atferd, retningslinjer og praksiser som er fordelaktig for helse og velvære hos individer og befolkninger.
En rekke teorier kan anvendes innen helsekommunikasjon, både kognitive teorier og trinnvise teorier. For eksempel er teorien om planlagt atferd («Theory of Planned Behavior») og helseoppfatningsmodellen («Health Belief Model») mye brukt til å kommunisere helsebudskap og i kommunikasjon med større forsamlinger.
Det er to hovedretninger innen helsekommunikasjon; den ene er rettet mot befolkningsstrategier (f. eks. informasjonskampanjer) og den andre omhandler individuelle strategier (f. eks. kommunikasjon mellom lege og pasient).
Dette innebærer kommunikasjon på tre nivåer: mellom fagfolk og lekfolk, fagfolk seg imellom, og mellom myndigheter og befolkningen. Et fjerde nivå – kommunikasjon mellom pasienter – har utviklet seg på grunn av blogger, nettbaserte nettverk og sosiale medier.
De mest effektive helsekommunikasjonsstrategiene er:
- Relevante og nøyaktige
- Ikke forutinntatte eller dømmende
- Kulturelt, religiøst og sosioøkonomisk adekvate med hensyn til sitt publikum
- Lett tilgjengelige når det gjelder beliggenhet, språk og format
- Handlingsorienterte (ved å tilby ressurser og veiledning som lar individer handle ut ifra rådene som gis)
- Balanserte ved å anerkjenne både risikoer og fordeler
Befolkningsstrategier
Befolkningsstrategier er en del av implementeringen av folkehelseprogrammer og helsefremming. Bruken av ulike kanaler har bidratt til å øke offentlighetens bevissthet, kunnskap, holdninger og atferd på en rekke helserelaterte områder, for eksempel offentlige informasjonskampanjer, markedsføring av helse og medisinske TV-programmer. Folk som oppnår og anvender helsekunnskaper eller som får utbytte av helsefremmende kampanjer, har en økt evne til å håndtere personlig helse og utøve egenomsorg. Målgruppens alder påvirker valg som tas for informasjonen i budskapet til helsefremmende kampanjer, ettersom språk og dialekter kan tolkes ulikt i ulike aldersgrupper. Dessverre imøtekommes ikke alltid de individuelle behovene til etniske minoriteter og lavere sosioøkonomiske samfunnslag på en tilstrekkelig måte i massekommunikasjon.
Eksempler på helsefremming i reklame som er brukt som et ledd av en befolkningsstrategi:
Individuelle kommunikasjonsstrategier:
En viktig del av behandlingen du gir!
God kommunikasjon kan:
Video med en oversikt over emnet, samt fordeler og utfordringer ved individuelle kommunikasjonsstrategier for helsearbeidere:
- Kommunikasjon bør henge sammen med det sosiale miljøet der den finner sted.
- En rekke ulike sosiale faktorer kan påvirke kommunikasjonen, som alder, kjønn, etnisitet, sosioøkonomisk status, utdanning og sosiale forhold.
- Psykologiske faktorer er indre faktorer som har innvirkning på en persons valg om å utføre en handling, og på atferd, holdninger, følelser, verdier eller overbevisninger.
- Mennesker med lavere sosioøkonomisk status er i større grad rammet av sykdommer og møter flere barrierer som står i veien for tilgang og bruk av informasjon.
- Jo flere negative opplevelser et individ har hatt som barn, desto mer sykdom vil vedkommende oppleve som voksen.
- Det har blitt funnet at folk som deltar i intervensjoner i primærhelsetjenesten med mål om sunnere levevaner har mer emosjonell bagasje og negative følelsesmessige erfaringer, noe som gjør det vanskeligere å foreta endringer av levevaner.
