Gener påvirker alle aspekter av menneskets fysiologi, utvikling og tilpasning. Fedme er intet unntak.
Likevel utgjør genetiske faktorer som hittil har blitt identifisert kun et lite bidrag til risikoen for fedme: mange mennesker som er bærere av såkalte «fedmegener» blir ikke overvektige, og en sunn livsstil kan motvirke slike genetiske effekter.
Ernæring spiller også en viktig rolle for levealder og livskvalitet.
Epigenetikk er et forskningsområde i hurtig utvikling, og de første skrittene tas mot å potensielt identifisere biomarkører for fedme som kan oppdages ved fødselen.
Det er sterke bevis for at et ugunstig miljø før fødselen og i barselperioden kan øke risikoen for fedme senere i livet. Kostholdintervensjon og vekttap hos overvektige mødre kan føre til redusert risiko for fedme hos barna, muligens via endringer i insulinsignalisering, lagring av fett, energiforbruk og mekanismene for appetittkontroll.
Disse funnene kan hjelpe med å forutse et individs risiko for fedme fra tidlig alder før fenotypen utvikles, og åpner opp for muligheten til å introdusere målrettede strategier for å forbygge slike tilstander.
Det er nå også klart at flere epigenetiske markører er modifiserbare, ikke kun ved å endre eksponering i fosterstadiet, men også ved livsstilsendringer i voksent liv, som indikerer at det er potensiale for å introdusere en intervensjon i barselperioden for å modifisere eller helbrede uheldige epigenomiske profiler.