Tema 2 Ernæring og medisin relatert til levevaner
- Medisin relatert til levevaner er bruken av en evidensbasert, terapeutisk intervensjon—som vektlegger rene matvarer, et hovedsakelig plantebasert kosthold, jevnlig fysisk aktivitet, sunn søvn, stresshåndtering, avholdelse fra skadelige stoffer, og positive sosiale relasjoner—som tilbys av klinikere med opplæring og spesialutdanning innen forebygging, behandling og forbedring av kroniske sykdommer.
- Medisin relatert til levevaner er ikke konvensjonell medisin, men er snarere grunnlaget for konvensjonell medisin. Retningslinjer for klinisk praksis for de viktigste livsstilsrelaterte kroniske sykdommer støtter opp under livsstilsmedisin som et førstevalg i behandlingen, før medikamenter. Medisin relatert til levevaner er grunnleggende for en bærekraftig helse og helsetjeneste, siden det tar tak i sykdommen ved roten ved å fokusere på livsstilvalg som medfører sykdom og kroniske plager. Når det implementeres, kan livsstilsmedisin forebygge, behandle og til en viss grad reversere enkelte helsetilstander.
Viktigheten og betydningen av medisin relatert til levevaner Kroniske sykdommer er den viktigste årsaken til død og funksjonsnedsettelse i USA. Tallene for kroniske sykdommer har aldri vært høyere, og kostnadene knyttet til kroniske helsetilstander utgjør 86 % av budsjettet for helsetjenesten. Kroniske sykdommer er så vanlig at over halvparten av voksne amerikanske borgere har minst én kronisk sykdom, og det utgjør så mye som 90 % av midlene som brukes på helsetjenester.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) kan 80 % av hjertesykdommer, slag og diabetes type 2 og 40 % av krefttilfeller forebygges, hovedsakelig ved å forbedre kosthold og livsstil.
Funn viser at medisin relatert til levevaner fungerer godt som evidensbasert tilnærming som behandler de underliggende sykdomsårsakene heller enn å behandle symptomer med medikamenter og annen behandling.
Dessverre får de fleste medisinerstudenter og leger ikke tilstrekkelig grunnleggende opplæring i medisin relatert til levevaner knyttet til temaer som ernæring og fysisk aktivitet. Medisin relatert til levevaner er essensiell kunnskap for helsepersonell ettersom de fleste kroniske sykdommer i dag forårsakes av usunne livsstilvalg på disse og andre områder.
Photo by Calum Lewis on Unsplash
Å bistå andre på veien mot et sunnere kosthold (Tips og råd)
- Når du veileder om atferdsendring innen kosthold, kan det ofte være nyttig å begynne med å vektlegge hva som bør være med i den enkeltes kosthold.
- For noen kan det å simpelthen øke inntaket av sunne matvarer bidra til å vesentlig redusere andelen usunne matvarer uten at det oppleves som noe tap. Det er viktig å gå inn på de matvarene som er skadelige for helsa og som kan være bidragsgivende til eksisterende eller fremtidig helserisiko.
- Funn fra veiledning som er tilpasset individer ut ifra hva de tillegger mest verdi av det å oppnå et mål og å unngå et negativt resultat, antyder at individer som mottar et godt tilpasset budskap utviser mer positive følelser i forbindelse med sunne atferdsendringer. I tillegg kan det å benytte en personsentrert og aksepterende tilnærming, som i motiverende intervju, hjelpe helsepersonell med å få frem det som motiverer og legger til rette for endring. Det lar omsorgsyteren føle empati med individet mens det samtidig kan bistå i arbeidet med å overkomme barrierer, ambivalens eller motstand mot endring.
Photo by Heather Barnes on Unsplash
- Kostholdet til de fleste mennesker kan forbedres ved å øke andelen vegetabilske matvarer og kutte ned på svært prosesserte matvarer— begynn med slike temaer om dere ikke klarer å bli enige om en type kosthold.
- De fleste evidensbaserte sunne kosthold har følgende til felles:
- Ferske matvarer hver dag.
- Fokuser på vegetabilske matvarer.
- Kutt ned på svært prosesserte matvarer.
- Begrens eller kutt ut rødt og prosessert kjøtt og fokuser på sunne proteinvalg.
- Eliminer drikke og jus med tilsatt sukker—gjør vann til din foretrukne tørstedrikk.
Photo by Heather Barnes on Unsplash
- Porsjonsstørrelse: Porsjonsstørrelsen er relevant for familier med et energirikt kosthold for å vedlikeholde vekten eller gå ned i vekt. For familier med et plantebasert kosthold trenger ikke porsjonsstørrelsen reguleres ettersom kostholdet har lavere kaloritetthet og kan inntas i større porsjoner. For familier og barn vil det være fordelaktig å unngå å begrense porsjonsstørrelser, spesielt for familier som har opplevd sultfølelse i forbindelse med tidligere dietter de har prøvd ut.
- For folk som prøver å gå ned i vekt, håndtere blodsukker eller opprettholde energinivå i løpet av dagen, er det viktig at måltider og mellommåltider består av matvarer som inneholder fiber, sunne proteiner (gjerne vegetabilske), og sunt fett (gjerne fra rene, vegetabilske matvarer).
Photo by Brooke Lark on Unsplash
- Vær klar på at sunn mat kan være velsmakende, og presenter den som det. Dersom familier ikke synes sunn mat smaker bra, jobb med dem for å finne ut hvor problemet ligger eller henvis dem noen andre som kan gjøre det. I all hovedsak kan det å endre tilberedningsteknikker, krydder eller andre aspekter ved mat være tilstrekkelig for å imøtekomme problemet.
- Praktiser bevisst spising; unngå ubevisst spising.
- Lag mat sammen som en familie: lær å lage mat og spise sammen som en familie der alle familiemedlemmene deltar i prosessen med å handle inn mat og planlegge måltider. Diskuter sunne livsstiler og sett felles mål.
Source: Canva.com
NOVA-klassifisering
- En klassifisering i 4 grupper for å vektlegge i hvilken grad mat er prosessert
- Et gradert system fra 1 til 4 som gjør det enkelt å sammenligne i hvilken grad produkter er prosessert
- NOVA-klassifiseringen tildeles matvaregrupper ut ifra hvor stor grad av prosessering de har gjennomgått
- Gruppe 1 – Uprosesserte eller minimalt prosesserte matvarer
- Gruppe 2 – Prosesserte kulinariske ingredienser
- Gruppe 3 – Prosesserte matvarer
- Gruppe 4 – Ultraprosesserte mat- og drikkevarer
Mer informasjon og eksempler fra NOVA-klassifiseringen kan finnes her